Raymond Karlsen

Den er fem år gammel, men jeg har først lest den nå – boka som forklarer hvorfor vi skal være forsiktige med å se markeder som løsningen på alt. En fullgod innføring i markedsfundamentalismen og dens åpenbare svakheter.

Markedets makt over sinnene vant Brageprisen i 2006. I forkant av tildelingen gjorde jeg et portrett av forfatteren Bent Sofus Tranøy, som da jobbet ved Universitetet i Oslo, for studentmagasinet Zoon Politikon. Før intervjuet med Tranøy hadde jeg kun rukket å raskt kikke over boken, og i ettertid har jeg hatt den på liste over bøker jeg skulle lese når jeg fikk tid. Nå har jeg lest den og det er jeg glad for.

For Markedets makt over sinnene forsøker å balansere holdningen i samfunnet om at markedstenkning er fasitten, at markeder alltid vil være å foretrekke.

Tranøy angriper på en uakademisk måte tankene om at privat sektor alltid er bedre og mer effektiv enn offentlig sektor, at alt av varer og tjenester bør omsettes i markeder, at markeder er en naturlig form for økonomisk samhandling, at markeder alltid er rettferdige (man får det man ber om) og at det i et marked er konsumenten som bestemmer.

Spesielt sistnevnte oppfatter jeg som bokens hovedmisjon – å forklare hvorfor vi som enkeltindivider ikke er i nærheten av å ha den friheten i et marked, som vi ofte loves. Det er en myte.

Holdningene til markedsfundamentalistene – som Tranøy kaller dem – demonteres og avskiltes. Ispedd mange personlige anekdoter som illustrerer poengene, er det en underholdende og opplysende bok. Kanskje spesielt for oss som har et litt for ureflektert forhold til markedstenkning – positive i utgangspunktet, men usikre på hvor grensen egentlig skal gå.